Sur les pas de Jakes

Sur les pas de Jakes

Un portrait de Jacques Abeberry

sur les pas de jakes2012 – 1h20 – Zuzendaritza/Réalisation: Ramuntxo Garbisu
Hizkuntza/Langue : frantsesez / en français
13/12/2012 – 20h30 – Cinéma Haritz Barne zinegela
Prezioa/Tarif : 5€

 

Biarritzek ongi ezagutzen du Jakes Abeberry pertsona historikoa, Didier Borotra auzapez zentristaren gerizan kulturaz arduratzen zen auzapezordea izan baita, eta herri ederra iratzartzen lagundu baitu 1991tik goiti. Abertzale gisa hautatua izana, « Jakes » azkarki engaiatu da 1963 urteaz geroz bere ikuspundu politiko eta kulturalaren defenditzeko, « besteari buruz egin behar den urratsa ».

Gizon baten bizia kondatuz, zeharka Ipar Euskal Herriko azken 50 urteen irudia proposatzen dauku Ramuntxo Garbisu zuzendariak.

Ondotik, solasaldia Ramuntxo Garbisu-rekin.

 

Biarritz connait bien la figure historique de Jacques Abeberry, longtemps adjoint à la culture d’une ville qui, sous l’égide du Maire centriste Didier Borotra, a permis de “réveiller la belle endormie” à partir de 1991. Elu sous l’étiquette “abertzale” (nationaliste basque), “Jakes” s’est fortement engagé dès 1963 pour défendre sa vision politique et culturelle comme “un pas nécessaire vers l’autre. »

A travers le portrait d’un homme, c’est en filigrane, le portrait du pays basque nord de ces 50 dernières années qui nous est proposé par le réalisateur Ramuntxo Garbisu.

Projection suivie d’une rencontre avec Ramuntxo Garbisu.

Bertsolari

Bertsolari

Bertsolari2012 – 1h30 – Zuzendaritza/Réalisation : Asier Altuna
Euskaraz frantsesezko azpitituluekin / En basque sous-titré en français
15/12/2012 – 21h00 – Cinéma Haritz Barne zinegela
Prezioa/Tarif : 5€

Bertsolariak euskaraz abestutako bat-bateko bertsoak sortzen ditu. Ahozko tradizio hau denborarekin aldatu eta garaietara egokitu da. Hala, belaunaldi gazteenekin ere konektatu du, eta azken txapelketan 14.000 ikusle bildu zituen. Estetika soileko artea izan arren, oraindik ere harrigarria gertatzen da gauza ikusgarriz eta efektu bereziz betetako garai honetan.

BERTSOLARI bidai bat da bat-bateko poesian, isiltasunean eta arte biluzian barrena.

Filmaren ondotik, bertsu saioa Beñat Gaztelumendi, Miren Artetxe eta Odei Barrosorekin.

 

Le «bertsolari» est l’improvisateur de vers chantés en basque. Cette tradition orale a su évoluer dans le temps et impliquer les jeunes générations, réunissant 14 000 spectateurs lors du dernier championnat en date. Un art d’apparence austère à contre-courant d’une époque portée vers le spectaculaire et les effets spéciaux. Bertsolari est un voyage à travers la poésie improvisée, le silence et l’épure…

Soirée suivie d’une session de bertsu avec Beñat Gaztelumendi, Miren Artetxe et Odei Barroso.

Gartxot

Gartxot

Arturo Campion-en eleberrian oinarritua / Basé sur un roman d’Arturo Campion  Gartxot, Itzaltzuko bardoa (Gartxot, le barde d’Itzaltzu).

gartxot2011 – 1h30 – Zuzendaritza/Réalisation : Asisko Urmeneta eta Juanjo Elordi
Euskaraz frantsesezko azpitituluekin / En basque sous-titré en français
15/12/2012 – 17h30 – Lycée Armand David lizeoan
Prezioa/Tarif : 3€

Gartxot narrazioak XII. mendeko bardo baten bizitza kontatzen digu: Bardo deitzen zaio herriaren oroimena eta kultura gordetzen duen kantariari. Eta horixe da Orreagako abade berriak nahi ez duena. Hargatik, Gartxot, bertako bardoa, deserriratu eta Mikelot, haren semea bahituko du latinez kantatuko duen fraide bihurtzeko. Baina Mikelotek ihes egingo du eta berriro hasiko da kantuan aitarekin, herriz herri…

Ondotik, solasaldia Juanjo Elordi errealizadorea eta Edorta Barruetabeña gidoilariarekin. 

 

Gartxot conte l’histoire d’un barde du XIIème siècle: on nomme barde une personne qui chante le souvenir d’un pays et qui perpétue sa culture. C’est précisément cela que veut éviter le nouvel abbé de Roncevaux. Il veut donc exiler Gartxot, le barde de la vallée et kidnapper son fils Mikelot pour en faire un moine chantant en latin. Mais Mikelot fuit et recommence à chanter en basque avec son père de village en village…

Projection suivie d’une rencontre avec le réalisateur Juanjo Elordi et le scénariste Edorta Barruetabeña.

 

Ziztadak-Tábanos

Ziztadak-Tábanos

ziztadak2012 – 0h52 – Zuzendaritza/Réalisation : Oriol Andrés, Carlos Castro
Euskaraz frantsesezko azpitituluekin / En basque sous-titré en français
15/12/2012 – 17h30 – TTattola gaztetxea
Prezioa/Tarif : 3€

Filmak gertakari eta pentsamolde sorta erreala biltzen du, eta Euskal herriaren inguruko hausnarketa sustatu nahi du, bizitzaren, bakearen, indarkeria-eza aktiboaren, herri partaidetzaren, giza eskubideen eta askatasun eta justizia soziala xede dituen aldaketaren alde.

Etxe partikularretan legez kanpo sorturiko lehen ikastoletatik Kukutzara. Lemoizin eginiko oposizio baketsutik Demo mugimendura. Elkarrizketaren aldeko apustutik Ipar Euskal Herrian laborantza ganbara gauzatzera. Mugimendu hauen eta beste askoren protagonistek euren aldarrikapenen leku gogoangarrienetara itzuli dira bertatik mugimendu haiei buruz hitz egiteko eta indarkeria-ezaren balioaz eta indarraz hausnartzeko.

Ondotik, debatea Iñaki Otamendirekin, Bidea Helburuko kidea.

 

Le film rassemble une sélection d’événements et de points de vue réels, et veut promouvoir la réflexion sur le Pays Basque, pour un changement qui a pour but la paix, la non-violence active, la participation citoyenne, les droits de l’homme, la liberté et la justice sociale.

Des premières ikastola crées illégalement dans des maisons jusqu’à Kukutza. De l’opposition pacifique à Lemoiz jusqu’aux Démo. Du choix du dialogue jusqu’à la création en Pays Basque Nord de Laborantza Ganbara. Les protagonistes de ces mouvements ainsi que bien d’autres reviennent sur les lieux mémorables de leurs revendications, afin d’en parler et de réfléchir sur la force et la valeur de la non-violence.

Projection suivie d’un débat avec Iñaki Otamendi, membre de Bidea Helburuko.

Bi anai

Bi anai

Bernardo Atxagaren izen bereko eleberrian oinarritua.
Adapté du roman éponyme de BernardoAtxaga.

bi anai2011 – 1h40 – Zuzendaritza/Réalisation : Imanol Rayo
Euskaraz frantsesezko azpitituluekin /En basque sous-titré en français.
15/12/2012 – 14h30 – Cinéma Haritz Barne zinegela
Prezioa/Tarif : 3€

Herriko arotzak bi seme umezurtz utziko ditu hiltzean: Paulo eta Daniel. Daniel adimen urrikoa da eta Paulo honen kargu geratuko da.

Teresa Paulorekin ezkutuan maiteminduta dago eta honengana hurbiltzeko esperantzaz Danielen nahikeriei men egitera behartuta ikusiko da. Teresaren lagun eta anaien lehengusu den Carmenek Danieli tratu txarrak emanen dizkio Paulori gaitza sorrarazteko asmoarekin.

Danielekiko herriko jendearen zorrozkeria gero eta ageriagoa izanen da eta Paulok ez du ideia horretara etsitzerik nahi izanen. Erretorea, herriko jendearen begirunea duen gizonak, anaiak gidatzek saiatuko da alferrik. Herriko festak iristear direla eta han burutuko diren gertaerek anaien etorkizuna zehaztuko dute.

Bitartean, istorioa gizakien pasarteekin nahastuko diren zenbait animalik (txantxangorri , kattagorri, suge, eta antzarrek) gidatuko dute. Gizakien ekintzak izanen dira animali hauen patua baldintzatuko duten euskarria.

 

Premier long-métrage de Imanol Rayo, Bi anai est l’adaptation du roman homonyme de Bernardo Atxaga, lauréat du Prix de la Critique pour sa narration en basque (1985).

Face à la mort de son père, Paulo, le fils cadet devra s’occuper de Daniel, son frère handicapé. Proche du documentaire, le film aborde, d’une manière naturelle et sans artifices, les problèmes de la société comme l’isolement dans un environnement rural et la tragédie de la déficience mentale.